tirsdag 4. november 2014

En "liten" oppdatering

Da er det over en måned siden sist oppdatering, og dere kan bare tenke dere at det har skjedd en del den siste måneden.

Skal prøve å få med meg det meste, men er lett å glemme litt i farten.

Sist innlegg skrev jeg om turen til Bluefields og at det var circa en måned til vi skulle bytte by og bo her resten av oppholdet. Den måneden gikk utrolig fort og for et par dager siden hadde vi allerede flyttet til Bluefields og er nå kommet oss til rette her. Veldig merkelig følelse.

Pearl Lagoon har vært helt fantastisk. Vi ble bare bedre og bedre kjent med menneskene som jobbet på AMC Pearl Lagoon og fikk oss etter hvert venner rundt om i byen. Vi har lært masse både fra AMC og alle de lokale vennene vi har fått oss.

Vi har vært på flere turer, og fått forskjellige oppgaver som vi bedrev de siste dagene med. Vi har laget plakat om alle prosjektene i AMC Pearl Lagoon, vi har laget brosjyrer om det ene prosjektet og vi har endret et prosjekt på spansk om til en liten radio samtale på engelsk. Veldig spennende å få gjøre slike oppgaver, og få gjøre det slik man vil.

4 oktober tok vi turen til Marshall Point hvor Donna sammen med noen andre tok en inspeksjon av tilflukstedet de har der i tilfelle orkaner og andre naturkatastrofer. Sunniva og jeg ble sittende å høre på musikk, slappe av og bli spist opp av fluer. JA FLUER! De har ikke bare mygg som stikker deg her...

Den 11 oktober tok vi en lørdagstur rundt om i Pearl Lagoon med Jefry og Otoniel hvor vi besøkte Pueblo Nuevo, Table Point og Wawashang reservatet. Pueblo Nuevo er et område slik som de andre områdene vi har besøkt hvor man kun kommer seg frem og tilbake via pangaer. Wawashang er et reservat hvor de blant annet lager en veldig god sjokolade, og Table Point er en liten øy som består av kokostrær, blomster, frukter og mygg. De holder også på å bygge et hotel der som skal tiltrekke turister og i fremtiden har de planer om å få lagt en større strand.

Ellers har vi bare slappet av, vært på tur til en gård, spist is med Aisha, sett på baseball, spilt basketball (ikke noe å skryte av), truffet og pratet med nye og "gamle" venner.

Vi har også feiret Autonomous day i Pearl Lagoon hvor de hadde parader, konkurranser og skikkelig feststemning hele dagen. Veldig kjekt å få bli med på noe slikt.

Noen få ting vi har hørt fra mennesker her:

"There is no point to get an education here, because after you graduate there are no jobs for you out there" 

"People travel to Cayman Islands and ends up with the jobs the local people refuse to do. The people from the caribbean coast gets the jobs because they speak English so well" 

"Cruiseships and call centers are the best paying jobs. Doctors with 10 years of education chooses these jobs because they earn more" 

"You don´t get a job in Managua when you´re from the Caribbean Coast. They choose their own people (spaniards) and we are black, so we don´t get them" 

Dette er bare noe av alt vi har hørt fra lokale mennesker. Det er rett og slett ikke rettferdig og setter store inntrykk i oss som har det så godt i Norge når vi hører dette.

Skal prøve å oppdatere om livet her i Bluefields veldig snart. Har godt og stablit internett på kontoret til AMC her, så skal nok få til det. BARE 1 UKE TIL CORN ISLAND NÅ! WOHO!

Hotellet de bygger på Table Point

Jefry og Otoniel

Solnedgang Awas, bading med Aisha

Kakao rett fra treet 

Kokosmelk in the making

Table Point

Brønn (gården vi besøkte)

Gården vi besøkte

Gress blir klippet med machete

Lunsj (tørka reker, ris og kokosnøttmelk)

Pearl Ceys (Paradis øy 40 minutter unna Pearl Lagoon)

Pearl Ceys

Kontoret til AMC Pearl Lagoon

Plakaten vi lagde

Koser oss på Green Lodge <3

Baseball kamp 

Strømmen gikk i hele området (Fra Rama til Bluefields) 

Viktig å skrive i sanden

Kontoret AMC Pearl Lagoon

Parade 

Parade

Parade 
Konsert og konkurranser (basketballbanen)

Den sjarmerende lille byen Pearl Lagoon (hovedgata)

Friendship does not have borders

Lunsj på gården 



torsdag 2. oktober 2014

Raitipura, Orinoco & Bluefields

Awas
Da har vi vært i Pearl Lagoon i over en uke. Føles som vi har vært her i mangfoldige dager og Green Lodge (hvor vi bor) begynner å føles som hjemme.

Vi har nå kommet godt i gang med arbeidet vi skal gjøre og har fått være med på forskjellige aktiviteter og turer.

Mandag sist uke var første dag på "jobb". Der møtte vi alle som jobber i AMC Pearl Lagoon. Juliette er sjefen her, og Mark (mannen til Juliette) har fortiden ansvaret for prosjektet "Citizen Participation" som vi har vært med en del på. Donna har ansvaret for "Disaster preventment managment". Jefry og Niel er sjåførene til Pangaen (båten til AMC) men gjør mye ellers også. Jefry har på en måte litt ansvar for oss og tar oss med rundt i Pearl Lagoon og vi har vært en del sammen med han. Ellers har vi Otoniel, Ethel og Dorlet som vi ikke har arbeidet noe særlig sammen med enda. Alle er kjempe hyggelige og vi begynner endelig å få kontakt med dem, slik at det ikke bare blir til at vi sitter der og ikke sier noe til hverandre.

Her bor vi (Pearl Lagoon
Tirsdag i sist uke var vi med Donna og Otoniel til Raitipura hvor de jobber for å gjøre de lokale innbyggerne klare til naturkatastrofer og orkaner. Vi fikk være med å se at de valgte folk til forskjellige oppgaver, som senere vil få opplæring og trening. Veldig spennende og bra å se at så mange ville stille opp til de forskjellige oppgave. Som feks å ha ansvar for vann distrubisjon etter en orkan.

Orinoco
Torsdag reiste vi til Orinoco hvor vi tilbringte natten. Det var litt av et eventyr. Da vi først kom hadde Mark foredrag om Citizen Participation og vi fikk i oppgave å lese et vers fra bibelen og deretter tolke det verset i sammenheng med Citizen Participation. Det var veldig gøy å få gjøre noe helt selv og få litt ansvar. På kvelden da vi skulle legge oss lå det en "søt" kakkerlakkk på puta mi. I begynnelsen gikk det fint, helt til Sunniva hylte og løp rundt (Sunniva har aldri sett en kakkerlakk). Dette førte til at jeg hylte og alle på hostellet kom løpende ut og trodde det var noe alvorlig. Rett etterpå så vi enda en kakkerlakk og fant ut at vi ikke fikk sove i den natten. Men til slutt sovnet jeg og etter ca en time ber Sunniva meg om å våkne. Da hadde det visst gått en kakkerlakk rett ved siden av meg i senga mi. Så ble det mer hyling og løping før vi fikk ett nytt rom. Ingen kakkerlakker der, men vi var ganske vettskremte så ble soving med sko, bukse, tskjorte og lommelukt i hånda slik at jeg kunne se rundt etter kakkerlakker hver gang jeg våknet. Dette gjorde at vi våknet opp med titalls myggstikk. Så litt av en natt. Dagen etter hadde vi det samme foredraget for et annet lokalsamfunn.

På lørdag besøkte vi kirken til Aisha. Det må være det varmeste jeg har vært med på. Søndagen gikk alle i AMC på resturant og koste oss. Det var her vi "brøt isen" med de fleste. Veldig koselig!

Mandag denne uken begynte vi på oppgaven med å lage ID kort til alle de forskjellige lokalsamfunnene. Litt av en utfordring med tanke på at ingen av de ansatte hadde en anelse om hvordan vi skulle gjøre dette. Takket være pages og mac klarte vi å finne en halvveis måte å gjøre dette på og skal fortsette med dette i dag.

I går reiste Sunniva, Jefry og jeg til Bluefields (byen vi skal bo i fra 1 november til 9 desember).
Sunniva og jeg med "damene" (Bluefields)
Vi reiste hit i sammenheng med feiringen av San Jacinto. Som er en feiring av helgener hvor menn kler seg ut som kvinner med store rumper, bryst og mager og danser rundt i gatene. Litt senere på kvelden begynner også disse "damene" og slå folk med en slags vifte. Veldig spennende å se, og heldigvis ble ingen av oss slått. Det var veldig kjekt å være i Bluefields og ha litt mer å gjøre. Gleder meg til å reise dit i november, selv om jeg koser meg veldig her.

Dagen i går ble avsluttet med en koselig middag med utsikt over lagunen sammen med Jefry og kona.



Pearl Lagoon

Venter i sola (Orinoco)





Bluefields (mennene som danser i kostymer)


Bluefields (venter på AMC pangaen)

Raitipura

Orinoco 

Orinoco 



















Orinoco





Orinoco

Sunniva og jeg lærer dem "I have a ball" Mye flaue ansikter
og latter


Awas

Orinoco

Orinoco







Green Lodge (fra terrassen)

tirsdag 23. september 2014

Masai Mara, Managua & Pearl Lagoon

Akkuratt nå befinner jeg meg på balkongen hvor Sunniva og jeg skal bo de neste seks ukene. Den siste 1 1/2 uken har gått utrolig fort, samtidig som jeg føler det er flere uker siden sist innlegg og vi var på vei til Masai Mara. 
Masai Mara 

Masai Mara var helt fantastisk! Det var akkurat som jeg hadde sett for meg. Store sletter med masse dyr, vakre omgivelser og den nydeligste solnedgangen jeg noen gang har sett. Vi fikk dra på safari to ganger, en kveldssafari og en morgensafari. Vi fikk sett 4 av de 5 mest sjeldne dyrene: Løve, Elefant, Bøffalo, Neshorn (Leoparden gikk vi akkurat glikk av, men fekk sett geoparden da). Vi bodde i "telt" som var mer hytter enn telt, inne i Masai Mara. 

Etter vi hadde vært på safari overnattet vi på YWCA sitt hostel i Nairobi. Har ikke så mange kommentarer til selve hostellet, men det var kult å få sett litt av Nairobi. 

Søndag siste uke vendte reisen seg til Nicaragua og Latin Amerika! Etter knappe 40 timer var vi fremme i Managua, og var mildt sagt ganske utslitte. Vi hadde et ganske hektisk program i Managua hvor vi ble introdusert til AMC og hva de jobber for. (AMC - Accion Medica Christiana, organisasjonen vi skal jobbe for frem til jul) 

Ellers fikk vi også møte hele staffet til AMC Managua og dra litt rundt på kjøpesenter i hovedstaden. Den siste dagen i Managua fikk vi hele dagen som skikkelige turister! Vi fikk se Masaya vulkanen, reiste en tur til Granada og spiste lunsj i Catharina. Utrolig mye fint å se! Fikk også handlet litt suvenirer. 

Lørdag reiste vi til Bluefields i verdens minste fly! Kanskje ikke verdens minste, men må være et av de minste passasjerflyene som enda eksisterer. Det var "plass" til 12 passasjerer, og 2 piloter. Setebeltene var som i en gammel bil, og man så pilotene fra setene. En veldig spennende og merkelig opplevelse med turbulens som føltes gjennom hele kroppen og et fly som ristet seg avgårde fra Managua til Bluefields. 

Team Nicaragua på masaya vulkanen
Da vi kom frem til Bluefields var det å haste seg avgårde til havnen hvor pangaen (speedboat i følge Nicaraguanerne), som allerede hadde dratt. Så da var det bare å vente og se om det var flere båter som  skulle gå den dagen. Heldigvis etter et par timer på vent var det en båt som kunne frakte oss halve veien. Det blir nok enkelt og greit tenkte vi, men det tok vi kraftig feil. Etter at vi hadde gått av båten hadde alle taxiene dratt og vi måtte komme oss til bussen så fort som bare mulig. Så det eneste valget vi hadde der og da var å begynne å gå, og forhåpentligvis møte på en taxi. Der gikk vi, to svette, røde og slitne nordmenn med kofferter og sekker på slep, sammen med Aisha som hadde hele roen. Etter å ha gått opp alle bakkene kom endelig en taxi og vi rakk akkurat bussen til Pearl Lagoon. Bussen vi tok var en gammel og slitt amerikansk skolebuss (som har blitt gikk i veldedighet av USA en del år tilbake) og bussen stappet seg full. Nå tenkte vi at nå blir det strake veien til Pearl Lagoon, ingenting kan gå galt nå. Da tok vi jammen meg feil igjen! Plutselig punkterte bussen og der stod vi i ingenmannsland. Heldigvis var det en del handy mannfolk på bussen, så det tok ikke lang tid før vi var på vei igjen og kom oss frem til Pearl Lagoon! Litt av en reise. 

Her i Pearl Lagoon går alt ganske rolig for seg. I går gikk vi rundt og så litt i "byen" som har 4000 innbyggere og så på litt lokal baseball. I dag møtte vi AMC sitt staff Pearl Lagoon og var med på vårt første prosjekt hvor vi reiste ut til et lokalsamfunn hvor Mark (en av de ansatte i AMC) hadde et foredrag om lokalbefolkningens innflytelse. Det var spennende å se hvor engasjerte de lokale i dette lille samfunnet var (120 innbyggere). Sunniva og jeg fikk i oppgave å ta bilder under foredraget og deretter ta bilder av hvert enkelt medlem i "kommunestyret" til å lage ID kort med! Veldig spennende. I kveld tenker vi oss ut å se hva som skjer her, og gjerne spørre om vi kan bli med de lokale å spille basketball. De fleste unge henger rundt basketballområdet på ettermiddagen/kvelden (litt som i One Tree Hill). 

Her ble det en del informasjon på en gang, men sånn blir det når det ikke blir tid til å oppdatere så mye. Slenger med noen bilder. Resten ender nok opp på facebook en gang i nærmeste fremtid! Hasta la vista! 


Masaya vulkanen

I baksetet på "verdens minste" fly

Flyet vi tok

Marked i Catharina


Utsikt fra Catharina

Granada

Granada


Nairobi

Nairobi

Masaya vulkanen

Managua by air

Malecon (Havnen i Managua)

NESHORN

GEOPARD

På safari, (Sunniva og meg)

SIMBA (Løve på Swahili)

Magisk solnedgang! Hele himmelen ble rød

Safari

Safari (Masai Mara)

Elefantene forsette med sine dagligdagse rutiner


Simba 

SEBRA, visste du at sebraene er hvite med svarte striper?!

DYR